– Det hele startet da jeg skulle hente sønnen min etter bursdagens slutt klokken 14.30. I stedet ble jeg møtt med et utålmodig hint om å komme inn og ta del i feiringen, forteller Viken til VG Familieliv.

Det var på Facebook-veggen til den frivillige støttegruppen for flyktninger ”Refugees Welcome to Norway” at hun først delte historien. Innlegget har fått nærmere 4000 ”likes” og flere hundre kommentarer. 

– Vi snakker mye om integrering om dagen. Jeg fikk mitt møte med integrering for noen dager siden da jeg skulle hente min seks år gamle sønn i bursdagen til hans bestevenn fra Somalia, skriver Hanne.

Ble møtt av en matfest

– Vi kan lære mye å være våre nye landsmenn. Dersom vi er åpne for nye impulser kan livet vårt bli enda mer fargerikt og spennende.

Selv fikk Hanne oppleve nettopp dette. Da hun kom inn i huset til den somaliske familien, ble hun møtt av en mørk stue med gardinene trukket for. Der satt sønnen Emil (6) og bursdagsbarnet Anas (6) oppe på spisebordet. Guttene spiste kylling og ris med hendene så maten sprutet. 

– Det var ris ut over hele bordet. De spiste og griset som om det var den mest naturlige tingen i verden, ler hun. 

Hanne forteller at hele klassen var invitert i bursdagen, men at hun var en av de siste foreldrene som hentet. Fordi Emil og Anas har vært bestevenner siden barnehagen, ble hun bedt inn. 

Har du lest denne? Slik leker du med barna - alder for alder

BARNAS DRØM: I barnebursdagen til den somaliske familien var det lov å spise med hendene. Det elsket barna. Foto: Privat

– Plutselig fikk jeg servert mat.

I samme rom som de matokuperte guttene satt flere somaliske kvinner. Fra sofaene kom det spørsmål om hvorfor hun var sen. Sen? undret Hanne. Hun ble stresset. Hadde hun lest feil tidspunkt på bursdagsinvitasjonen?

Så gikk det opp for henne at det kvinnene mente, var at også hun var invitert til å delta på feiringen. 

– Plutselig fikk jeg servert mat. Mye mat. Somaliske retter som jeg aldri før verken har smakt, eller vet navnet på.

Forskjell fra Norge: Gaver var ikke fokus

Hanne forklarer at det var flere ting ved bursdagen som skilte seg ut fra en norsk barnebursdag. Det ble ikke servert kake, og gavene sto aldri i fokus. Selv om Anas fikk flere, åpnet han dem ikke mens gjestene var der.

– Det var heller fokus på å være sammen og ha det gøy. Gavene var ikke så viktige, sier Hanne. 

Hun ble sittende utover kvelden å prate med de somaliske kvinnene som deltok i feiringen.

– Det er flaut å si det, men jeg har ingen muslimske venner. Derfor ble samtalen en utfordring for meg, og jeg møtte egne fordommer i døren. 

– Jeg kom nok med noen spørsmål som kvinnene syntes var morsomme. Blant annet nevnte den ene kvinnen at hun var skilt. Da utbrøt jeg: Hæ? Er du skilt? Er det lov å bare skille seg i Somalia som muslim?” Det var visst et hysterisk morsomt spørsmål.

Les også: Ekspert om norske småbarnsforeldre: - Alle har dårlig samvittighet

Ble bedt med på rumpedans

I Facebook-posten beskriver hun hvordan samtalen gikk over fra småprat til rumpedans. 

”Det hele ble eksotisk. Det skulle danses - rumpedans. Selvfølgelig. Og jeg lover dere - jeg har ikke sett mye på MTV, men den rumpedansen den dagen der – den var sånn: hæ? hvordan kan man? Hæ? Å nei! Dette er damer med sjal - hvordan kan de..?! Har de muskler der?! Å nei! Nå kommer hun hit! Hvor skal jeg se? Hva gjør jeg nå? Mulig det var der den mest effektive integreringen startet, for sannelig startet jeg å danse rumpedans selv." 

Hanne fikk ikke med seg sønnen hjem den kvelden. Emil hadde det så morsomt og ville overnatte hos kompisen. I stedet fikk hun med seg et brett med mat til mannen, som lå hjemme og var syk.

– Du kan tro han ble glad. Og overrasket – da jeg fortalte om rumpedansen, ler Hanne. 

FULL FEST: De somaliske kvinnene i bursdagen tok med seg Hanne på rumpedans. Det syntes hun var veldig morsomt. Foto: Privat

– Jo flere impulser vi får, jo bedre er det for barna.

Hun har selv vært på Lesvos i Hellas som hjelpearbeider og er opptatt av integrering. Hun syntes det er fantastisk at sønnen vokser opp med venner fra andre kulturer. 

– Vi har lenge snakket om å flytte til utlandet, fordi vi mener at jo flere impulser vi får, jo bedre er det for barna. Vi i Norge havner lett i et mønster hvor vi spiser kjøttkaker og poteter til middag, og feirer bursdag på samme måte hvert år. Det er fantastisk å møte mennesker som kan berike livene våre med noe nytt. 

– Jeg er så glad for at våre barn blir en del av en større verden enn den vi er oppvokst i. Jeg er glad for at grenser utprøves og nye impulser trenger seg på.

Denne saken er publisert i samtykke med familien til Anas, som syntes det er fint at dette kommer frem.