I forbindelse med farsdagen søndag oppfordret VG Familieliv leserne til å fortelle hvorfor nettopp deres pappa er den beste. En av mange som har flotte ord om en far de vil gjøre litt ekstra stas på, er Daniel Kvåle.

Les også: Derfor feirer vi farsdag 

«Jeg mener min pappa, Trond Kvåle, er verdens beste. Min pappa har alltid vært en engasjert far. Da jeg var liten husker jeg han tok oss med på fjellet i påsken slik at vi skulle få være med på skirenn, kjøre snøskuter, bo i hytte eller campingvogn, kjøre rattkjelke, fiske på isen og så videre. Dette er minner som vi barna kommer til å verdsette for resten av livet», skriver han i en epost.

- Viderefører verdier  

Overfor VG Familieliv forteller Daniel at da han i en periode jobbet som lærer nærmest ble sjokkert over 10-åringenes svar på spørsmål om hva de hadde gjort i påskeferien var å spille PlayStation. 

–  Mamma og pappa er skilt og da jeg var liten var pappa mye alene. Vi hadde alt vi trengte, men vi hadde kanskje ikke den sterkeste økonomien, med hus og bil og alt som hører med. Senere fikk jeg høre at han jobbet mye overtid for å finansiere det, fordi det betydde mye for ham å ta oss med på tur. Jeg har en ni år gammel lillebror og nå er pappa veldig flink til å videreføre dette til ham. Det betyr mye å se at dette er verdier han setter høyt ennå, sier Daniel. 

Ingenting kommer gratis 

Selv omtaler han seg som en som på videregående var en veldig fri sjel, som i likhet med andre 16-åringer nok var mer opptatt av andre ting enn skolearbeidet. Som han skriver i eposten var pappaen hans flink til å lære barna at de måtte ta ansvar for egne handlinger og at ingenting i livet kommer gratis.

 –  Jeg er absolutt glad for at han var streng nå. Det var i den betydningen at han aldri fratok oss noe frihet til å velge selv, men han var konsekvent. Og det var veldig enkelt også, for reglene var bare slik. Det var på grunn av at han var streng og lærte meg å ta ansvar for egne handlinger at jeg fullførte skolen. Jeg tror at om han ikke hadde oppfostret oss til å vite forskjell på rett og galt, hadde det mest sannsynlig ikke gått så bra som det har gjort.

Les også: Leserne forteller: Derfor er min pappa best

Reiste til Afghanistan

Høsten 2013 var Daniel – som nå er bosatt i Stavanger – på ferie hjemme i Mo i Rana. Da fortalte han sin far at han hadde søkt og fått beordring til en seks måneders deployering i Kabul i Afghanistan.

Mens mange andre reagerte med å si at han ikke burde reise, at han ikke skulle være egoistisk og heller tenke på de rundt seg, svarte Trond med å hente to kaffekopper fra kjøkkenet og sette seg ned med sønnen i sofaen. Der hadde de en lang prat om motivasjonen for å ta oppdraget. 

«Til slutt sa han at han støttet meg i det og at han ønsket meg alt vel på mitt "nye eventyr". Jeg kunne se at han strittet imot, at han følte på redsel, usikkerhet og bekymring, men han valgte uansett å støtte min avgjørelse», skriver Daniel.

 – Jeg tror de fleste ikke forsto valget jeg hadde gjort. I mange år har jeg hatt et mål om å dra ut og virkelig føle at jeg jobber for noe større enn meg selv. Jeg så på min far at han var redd, han var blank i øynene og blottla en side av seg selv som jeg ikke har sett av ham før. Jeg så hvor sterkt de følelsene rev i ham, men han gjorde alt for ikke å vise det og heller gi meg sin søtte. Å sende sitt barn ned dit i visshet om at det kan være siste gang man ser dem, er vanskelig, men jeg følte at det var greit og den dårlige samvittigheten jeg kjente på, følte jeg ikke lenger, sier 27-åringen til VG Familieliv.

Under tiden der nede snakket de ofte sammen på skype eller facetime, og ifølge Daniel hadde disse samtalene og støtten han fikk veldig mye å si for ham. 

Har du sett denne? Komiker Ørjan Burøe: – Menns følelser er ikke like verdsatt

Tårene trillet 

Og det kanskje sterkeste øyeblikket kom den dagen soldatene var tilbake i Norge. Etter fire døgn med tester og evaluering i København, møtte de opp på en medaljeseremoni ved Akershus festning.

 – Vi fikk ikke gå bort og snakke med dem, men måtte ta oppstilling med en gang. Jeg får litt klump i halsen bare ved å tenke tilbake på det, sier Daniel og tar sats:

 – Jeg sto og så på dem fra første rekke. Min mor, storesøster, lillesøster og svigerbror var der, og de fulgte litt med på alt det andre som var å se på også. Men ikke min far. Han slapp aldri blikket i meg og sto konstant og stirret på meg. Tårene trillet på ham og begynte og trille på meg også. Jeg tror aldri de følelsene der kan beskrives, og så fort oppstillingen var ferdig kom han springende mot meg og ga meg en skikkelig bamseklem. Det var helt fantastisk, og det er noe jeg vil huske for alltid. I tillegg er det sånn at mange kan bli litt lei av å høre om opplevelsene der nede, som har betydd veldig mye for meg, men pappa spør heller mer og er litt nysgjerrig og ønsker så inderlig at jeg skal få snakket ut om alt.

Har du lest denne? Psykolog om menn og følelser: – Mange ville hatt det bedre om de var mer i kontakt med egne følelser

 –  Jeg skjønner valget han tok 

 Og hvordan reagerer så pappaen, som ifølge sønnen skulle vært premiert opptil flere ganger?

 –  Han hadde en avspaseringsdag, men jeg synes heller han kan komme seg på jobb igjen fordi han finner på så mye rart i fritiden, ler Trond Kvåle da han får høre om sønnens siste stunt.

 – Daniel er en veldig flott kar som er et pluss for omgivelsene. Man har jo ikke lyst til å sende ungene sine i krigen, men jeg skjønner valget han tok. Og han sier jeg berget livet hans fordi jeg var streng. Jeg er veldig stolt av ham.

• Del saken

• Publisert

  07.11.2015 15:14

• Oppdatert

  07.11.2015 15:50

• Kategorier

  Foreldre og barn