– Barn bør involveres og informeres, men det er viktig at den informasjonen som blir gitt er tilpasset barnets alder og modenhet. Det er derfor viktig å være så tydelig og klar, sier spesialsykepleier i Kreftforeningen, Tove Nyenget, til VG Familieliv.  

Hun har jobbet 20 år på barneavdelingen og håndtert barn med alvorlig sykdom og barn i sorg som opplever at foreldre eller søsken rammes av sykdom. 

Har du lest denne? 20 nordmenn får blodpropp hver dag - sjekk symptomene

Vil beskytte 

Hun forteller at de foreldrene som gjerne bestemmer seg for å ikke informere barna ofte har tanker om å beskytte dem. 

– Når mor eller far blir syke vil også stemningen i huset forandre seg. Dette merker barn. Men hvis barna ikke får en forklaring på hvorfor ting har endret seg vil de lage egne forklaringer, og ofte trekker de konklusjoner som er helt feil, for for eksempel:  «jeg har gjort noe galt», eller «mamma og pappa skal skilles». 

Les også: Ny teknikk kan påvise dødelig kreftform

Ble redde 

Nyenget opplevde selv at ektemannen ble syk med kreft, og var tydelig på at barna måtte informeres.

– De ble selvfølgelig veldig redde, men da vi lovet å gi dem all informasjon som vi fikk fra legene, ble de roligere. Det handler om at man skaper tillitt, sier hun. 

Hvert år opplever, ifølge Kreftforeningen, rundt 700 barn og unge å miste en forelder, og nesten 3500 barn opplever at en av foreldrene får kreft. Kreftforeningen mener det er viktig at man må være åpne for spørsmål som barna har, uavhengig av sykdommen. 

– Det er ikke alltid man har svaret på det barna spør om, og da er det helt lov å si at man ikke helt vet. Det viktigste er at barna er trygge på at den informasjonen som blir gitt er sann. 

VG Familieliv har snakket med Cecilie Løvaas som fikk vite at hun hadde eggstokkreft i 2013. Les hennes historie, og hvordan hun fortalte det til barna sine. 

FIKK KREFT: Cecilie Løvaas måtte fortelle barna sine at hun hadde kreft.  Foto: Privat 

Nyenget forteller at små barn gjerne er mer konkrete når de stiller spørsmål, og at det er de voksnes oppgave å gi informasjon som er like konkret. 

– Jo eldre de blir, jo mer abstrakt kan de tenke, og det gjenspeiles ofte i spørsmålene de stiller. 

Men er det en ting man IKKE må gjøre, er det å love noe man ikke kan holde: 

– Hvis man vet at mor skal dø, så må man ikke si at mor ikke kommer til å dø. Barna har rett til å vite hva som skal skje. De har rett til å ta farvel og gjøre valg basert på den informasjonen som er gitt til dem. Men her er det viktig å se an barnets alder og tilpasse informasjonen etter det, sier hun.