Lanserer bestefardagen
Artist og dikter Geirr Lystrup mener det er på tide med en dag for bestefedre. Den skal ikke være en ny festdag for handelsstanden, men går ut på å sette av tid til slike ting som bare «bæssfar» kan.
– Vi trenger en dag for samvær mellom generasjonene, sier Lystrup ifølge Hamar Arbeiderblad, som først omtalte saken.
Lystrup, som for øvrig ble Årets spellemann i kategorien «barneplater» i 2006, forteller at han fikk ideen om å lage en «bæssfarkveld», som han på sin Brumunddal-dialekt kaller det. Den første innebærer gratis samvær for besteforeldre og barnebarn, med peis, kakao og brunost, og arrangeres midt i desember på Bakeriet i Brumunddal.
– Jeg tenkte at det var fint å gjøre det i begynnelsen av advent, når «bæssmor» er småtuppete og stressa, så kan «bæssfar» komme inn og få roet det ned, sier Lystrup til VG Familieliv.
Spikk, ikke kjøp
I forbindelse med farsdagen – en hedersdag for fedre, der det er tradisjon for å gjøre stas på faren sin – skrev VG Familieliv om opprinnelsen til denne merkedagen.
Opprinnelig kommer konseptet fra USA, og det skal ha vært Sonora Smart Dodd fra Washington som begynte å feire denne dagen i 1909, for å hedre sin far William Smart, som var en veteran fra borgerkrigen.
19. juli i 1910 erklærte guvernøren i staten Washington i USA nasjonens første«Father´s Day». Likevel ble den ikke en offisiell merkedag i hele USA før 58 år etter at daværende president Woodrow Wilson gjorde«Mother´s Day»(i 1914) til det samme, skriver History.
– Vi har jo både farsdag og morsdag, men det er blitt så kommersielt. Det er et pliktkjør med blomster og barbervann. Denne dagen skal være utenfor butikkvinduet, og er tenkt som noe helt annet, sier Lystrup.
Les også: Derfor feirer vi farsdag
Dagen kan ifølge ham fylles med at bestefar drar frem follekniven og spikker en artig figur, eller å dra krakken «bortåt» bordet og tegne. Det skader ikke å få barna løs fra dataskjermen en stund, mener han.
Morsdag først
Ifølge forfatter og merkedagekspert Birger Sivertsen, kom farsdagen til de nordiske landene på begynnelsen av 1930-tallet.
– Det er ingen gammel norsk merkedag, og det har tatt tid for å få den til de høyder den er i dag. Morsdagen kom imidlertid aller først, og vi vet at den ble feiret i Bergen allerede i 1919. Etter hvert oppdaget handelstanden i hele norden at de ville tjene mer på å utsette farsdagen, som først ble feiret i juni - til november, uttalte han til VG Familieliv i begynnelsen av november.
På spørsmål om hva som skal til for at noe blir en merkedag i forbindelse med bestefardagen, svarer Sivertsen følgende:
- Våre gamle merkedager har en bakgrunn som ikke lenger finnes (primstav/helgendager). Derfor snakker man om nye merkedager. Mor- og farsdag er derfor også nye. Og så innfører vi stadig flere amerikanske skikker, og når handelsstanden ser potensialet for salget de representerer, så trykker de gassen i bånn. Da oppstår merkedager, som Halloween og garantert Black Friday. Uten å ha handelsstanden på sin side, er det bare å glemme å lage nye merkedager.
Les også: Leserne forteller - derfor er min pappa best
Nypensjonert dataspesialist
Den første bestefardagen arrangeres som nevnt 16. desember, men i etterkant har Lystrup kommet på ideen om å gjøre det til en fast greie. Derfor er 1. desember fra nå av hans forslag til offisiell «bæssfardag».
For å nå ut internasjonalt innser han at både Facebook, «bæssfargram» må benyttes og at en egen «bæssfarside» må opprettes.
– Men slikt har jeg ikke peiling på, så til det må jeg nok ha hjelp av ei «bæssmor» eller flere. Hvis ikke kan jeg kanskje finne en nypensjonert dataspesialist som kan komme inn med full tyngde, humrer han.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.