Husk dette før du kjøper kjæledyr til barna
Tenk deg nøye om før du gir etter for barnas ønsker om en pelskledd bestevenn. Det er mye å ta stilling til før du sier ja.
– Foreldre som sier ja til kjæledyr, må være klar over at det er de som har ansvaret. Flere dyr lever til de er 10-15 år. Valget bør derfor være godt gjennomtenkt, sier veterinær hos Dyrebeskyttelsen Norge, Birgitte Fineid.
Et dyr gir mye glede til både store og små, men Fineid mener foreldre bør stille seg disse spørsmålene før de utvider familien:
– Har vi tid til det?
– Har vi økonomi til det?
– Hvilket dyr passer i vår familie?
–Hva gjør vi med dyret i ferier?
Har du sett denne? For noen måneder siden fikk familien Nederhoed et nytt familiemedlem. Mamma Henrieta Nederhoed forteller at de to eldste barna har mast om hund i flere år. Saken kan du leser her.
Tenk gjennom egen livssituasjon
Du bør sette deg grundig inn i behovene til dyret du ønsker. Kjøp en bok om det, spør etter informasjon i en dyrebutikk og søk etter informasjon på nettet, råder Mattilsynet.
Fineid sier mange som skaffer seg kjæledyr, glemmer at de kommer med utgifter. De skal ha mat, utstyr, veterinær, forsikring og de kan bli skadet. En hund spiser gjerne fôr for 5000 kroner i året.
Hvert år får Dyrebeskyttelsen inn rundt 5500 dyr som har blitt forlatt av eierne sine. Mer enn 80 prosent av disse er katter, et stadig økende antall er kaniner.
– Å få kjæledyr kun for barnas del hvis barna er 3-4 år eller yngre, er ingen vits. Dersom det er de voksne i familien som ønsker seg dyr, stiller det seg annerledes. Dyr og små barn skal aldri være alene sammen. Barna bør bli så store at de skjønner at dyret er et levende vesen med følelser og behov. Små barn forstår ikke dyrenes kroppsspråk, sier Fineid.
Har du sett denne? Hvilket kjæledyr bør du velge?
I Norge har ikke barn under 16 år lov til å ha eneansvaret for dyr.
Anne Hofmo Bjørgerud, medierådgiver i Norsk Kennelklubb, støtter Fineid i at det å skaffe seg et dyr, må være en veloverveid beslutning.
– Før man får hund, må man tenke gjennom egen livssituasjon. Hva har man å tilby hunden? Hvordan skal hverdagen med hunden være? Folk må ikke fokusere på om hunden er søt, men på hva den krever av mental og fysisk aktivisering. Det varierer fra rase til rase, sier hun.
– At ungene har lyst på hund, må aldri være motivasjonen for å skaffe en firbeint venn. Hele familien må ha lyst til å leve livet med hund, påpeker Hofmo Bjørgerud.
Hund og katt er best
Når man har bestemt seg, bør man bruke god tid til å finne en erfaren oppdretter. Et alternativ er også å skaffe seg en voksen omplasseringshund.
Når hunden er i hus, bør alle i familien delta på valpekurs eller lydighetskurs.
– De voksne har ansvaret for hunden, men barna må få kunnskap, støtte og veiledning i møte med hunden. De må lære seg hundens språk og behov, sier Anne Hofmo Bjørgerud.
Veterinær Birgitte Fineid mener hund og katt er de kjæledyrene som passer best i barnefamilier. Dette fordi de som oftest er robuste, kosete og har litt størrelse. Kroppsspråket deres er også tydelig og derfor lettere å forstå for barn. Dyrebeskyttelsen anbefaler ikke små dyr som fugler, kaniner, rotter og andre gnagere til familier med små barn.
Rotter
– Dette fordi disse dyrene har et lite tydelig kroppsspråk. Slike dyr blir også lett skadet som en følge av hardhendt behandling, sier hun.
Hvis man ønsker et lite dyr, kan rotte være et godt alternativ, så fremt barna i huset ikke er altfor små.
– Rotter er sosiale og nysgjerrige dyr. De er selvstendige, og ikke så redde som mange andre byttedyr, sier Birgitte Fineid.
Hun påpeker at mange dyr bør være i par for å trives. Dette gjelder blant annet kaniner, marsvin, undulater og rotter.
Hvis noen i familien er allergiske mot dyr, kan akvariefisk være et godt alternativ. Det er også mulig å holde skilpadde hvis noen i familien er allergiske mot både pels og fjær. Da må det søkes Mattilsynet om dispensasjon. Også skilpadder er sosiale dyr som trives best i par. Gamle blir de også.
– Skilpadder blir ofte over 50 år. Så skaffer du en skilpadde til barnet, må du regne med at de skal ha den omtrent hele livet sitt, sier Birgitte Fineid.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.