Måtte til Danmark for å få barn
Marita og Henriette er stolte mammaer til Adrian (20 mnd.)
Marita og Henriette var bare 21 og 23 år da de reiste til Danmark for å realisere drømmen om barn. I dag er de stolte mammaer til Adrian, på snart to år. Ekspertene roser dem for å ville fortelle deres fine historie.
– Mammaaa!
Adrian (20 mnd.) kommer løpende mot Marita Haugvaldstad (23) når hun ankommer dagmammaen. Hun stopper opp et sekund for å nyte øyeblikket. Det er dagens lille høydepunkt, hver eneste dag.
– Han har blitt en fin, liten gutt. Å bli mamma er absolutt verdt alle våkenettene og bleieskiftene, sier Haugvaldstad til Familieliv.
I motsetning til de andre barna hos dagmammaen kommer det aldri noen pappa og henter Adrian. Han har nemlig to mammaer, selv om de ikke lenger er et par.
Den lille blåøyde gutten med lyse lokker og Stavangerdialekt er et donorbarn. Han vet ikke hvem som er hans biologiske far, og det vet heller ikke mammaene hans.
Stor spesial: Drømmen om barn
Usikre på reaksjonene fra samfunnet
I januar 2013 satte Marita Haugvaldstad (21) og Henriette Kaasen Østbø (23) kursen mot Danmarks hovedstad, for å besøke fruktbarhetsklinikken Stork. Med seg hadde de et skjema hvor de hadde krysset av ønsket hårfarge, øyenfarge og høyde på sønnen de forhåpentligvis snart skulle få.
De hadde vært kjærester i under ett år, men var begge bestemte på at de ville bli foreldre – tross sin unge alder.
– Jeg var ganske usikker på hvordan samfunnet ville reagere i begynnelsen, men da vi hadde bestemt oss visste vi at vi ikke ville ombestemme oss, sier Østbø.
I dag er ikke de to kvinnene lenger et par, men deler omsorgen for sønnen, og er enige i at det å bli mamma er det største de har opplevd.
– Folk jeg møter synes det er meget spennende at jeg har barn med en jente, og har mange teorier om hvordan det gikk seg til. Jeg får mange rare spørsmål, sier Haugvaldstad, som er den som har båret frem lille Adrian.
Så du denne? Hvordan livet EGENTLIG blir når du får barn
Før hus eller fast jobb
Avgjørelsen om å reise til Danmark for å la seg inseminere ved fertilitetsklinikken var ikke bare enkel, selv om ønsket om barn var stort.
– Jeg følte vi gikk litt i mot strømmen. Alle skal ha hus, bil, båt og mann på plass før de får barn. Jeg visste ikke hvordan fremtiden min så ut eller hva jeg ville drive med, og eide ikke leilighet eller hus, men jeg visste at jeg villa ha barn, sier Haugvaldstad.
Lest denne? Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack
Hun forteller at hun hadde familien i ryggen hele veien, og visste hun kunne lene seg på dem hvis hun trengte hjelp. Det var imidlertid ikke en lett samtale å ta da hun skulle fortelle dem om avgjørelsen sin.
– Først skulle jeg fortelle foreldre og besteforeldre at jeg var sammen med en jente, og så at vi skulle dra til Danmark for å få barn sammen. Men de taklet det overraskende bra, og jeg fikk en bekreftelse på at de støtter meg så lenge jeg er lykkelig, sier hun.
Østbø forteller at også hennes familie var positive, men innrømmer at tanken på at Adrian skal møte fordommer når han begynner på barnehage og skole har streifet henne.
– Samtidig mener jeg vi ikke skal la oss styre av hva andre synes. Verden går fremover, og vi har kommet så langt i 2016 at det begynner å vises overalt at vi ikke er alene om dette.
Les også: Husk dette før du kjøper kjæledyr til barna
Valgte åpen donor
Det unge paret hadde hellet med seg, og ble gravide på første forsøk. Etter et drøyt halvår med overvåkning av menstruasjonssyklus, legebesøk, blodprøver og eggløsningssprøyte gikk turen til København igjen i september 2013, hvor inseminasjonen ble gjort. Selve inngrepet tok bare noen minutter, og noen uker senere ga graviditetstesten positivt svar.
Donoren de har valgt er åpen. Det betyr at Adrian står fritt til å kunne finne ut mer om donoren når han blir 18 år.
Så du denne? 100 år med ulik barneoppdragelse: Familien viktigere enn noensinne
– Jeg har hele tiden visst at jeg vil være ærlig når han spør, og vi kommer til å fortelle han at han er et donorbarn, sier Haugvaldstad, og fortsetter:
– Jeg har ikke helt knekt koden for hvordan jeg skal si det ennå, men jeg prøver å lese meg opp litt. Jeg tror det lureste er å begynne å snakke om det tidlig, for selv om han er for liten til å forstå det ennå, er det god trening for oss foreldre.
Østbø er enig i at det må være opp til sønnen om han ønsker å vite mer om hvor hans biologiske far kommer fra, eller hva han driver med når han blir eldre. Selv har hun ikke behov for å vite det.
– Så lenge jeg vet at han er frisk, spiller det ingen rolle om det er en student eller en eldre herremann. Noen donerer sæd av økonomiske årsaker, mens andre gjør det for å hjelpe de som ikke har muligheten til å få barn selv. Uansett er det en stor ting å gjøre, sier hun.
Slet med å få barn: Advarer andre mot å vente for lenge
Eksperter: Prisverdig å stå frem
Marita Haugvaldstad og Henriette Kaasen Østbø er begge enige i at de ønsker å fortelle sin historie, uavhengig av hva samfunnet måtte mene. Under svangerskapet delte Haugvaldstad tankene rundt det å bli donormamma på en blogg, og hun forteller at hun fikk mange spørsmål fra leserne - noe som tyder på at dette er et tema mange ønsker mer kunnskap om.
De mener begge at vi har kommet såpass langt når det gjelder aksept for ting som er litt annerledes, at de er villige til å trosse noens fordommer for å øke kunnskapen rundt hva det vil si å være donorforelder.
Fått med deg denne? Disse tvillingene er speilvendte av hverandre
Barnepsykolog Tore Aune mener det er prisverdig av Haugvaldstad og Østbø og stå frem med sin historie. Han forteller at det er vanlig at barn begynner å etterspørre hvor de kommer fra når de er rundt fire år gamle, og at det da vil være naturlig å fortelle Adrian (20mnd) at han er et donorbarn.
Når det gjelder å dele sin historie offentlig mener Aune det er viktig å tenke på én ting:
– Det er flott med åpenhet, og det å være donorbarn er ikke befestet med noe negativt. Man bør imidlertid vurdere omgivelsene barnet skal vokse opp i – hvem skal barnet omgås og hvordan er deres syn på donorbarn? Det er stor forskjell på miljøer, og ikke alle viser like mye aksept, sier han til Familieliv.
Så du denne? Studie: Mors alder kan påvirke barnet
Han mener åpenheten kan være med å normalisere at noen barn har to foreldre av samme kjønn eller ikke vet hvem deres biologiske far er, men påpeker at det alltid vil være en viss sjanse for at begrepet donorbarn kan bli hektet på barnet som en negativ etikett dersom det skulle vise seg at barnet får noen vansker senere i livet.
Aune får støtte fra psykolog Svein Øverland som mener utfordringen med å være åpen om dette temaet er knyttet til reaksjonene fra omgivelsene.
– Barn reagerer ikke kun på informasjonen i seg selv, men på hvordan den formidles og hvordan omgivelsene reagerer, sier han.
Øverland mener man ikke kan regne med forståelse fra alle, hverken for valget man har tatt om å få barn ved hjelp av en inseminasjon eller for at man velger å snakke høyt om det.
– På den annen side er den prisen man betaler for oppmerksomheten med på og på sikt gjøre det å være donorforeldre og donorbarn mer naturlig, noe som er et poeng i seg selv, mener han.
Les mer: Ekspert på spiseforstyrrelser: – Mange opplever graviditeten som et vendepunkt
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.