Annenhver norske jente på 15 år mener hun er for tykk
Oppsiktsvekkende rapport fra WHO
Halvparten av alle 15-årige norske jenter sier de oppfatter seg selv som for tykke. Så mange som en av tre forteller at de slanker seg eller gjør noe for å redusere vekten.
Det går frem i en fersk rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som har sett på trivsel og helse blant europeiske barn på 11, 13 og 15 år. Blant guttene i samme alder er tallet noe lavere, og 26 prosent av dem svarer at de synes de er for tykke.
Av de 42 landene som er undersøkt ligger Norge på 12. plass i Europa på listen over 15-åringer som mener de er for tykke.
– Kroppen er blitt et symbol for hva som er viktig og hvilke samfunnsverdier og normer den enkelte slutter seg til. En vellykket kropp kan bety noe i forhold til å få oppmerksomhet fra andre, være attraktiv med tanke på å finne seg en partner, og det å føle seg vel, trygg og balansert, sier høyskolelektor i idrett, Elisabeth Innselset, til Familieliv.
Farlig utvikling: Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack
Norsk undersøkelse ga skremmende tall
Matforsker i SIFO og sosiolog Annechen Bahr Bugge forteller at de har funnet norske tall som stemmer overens med de WHO presenterer i sin nye rapport.
For rundt ett år siden gjennomførte SIFO en tilsvarende undersøkelse der barn og unge mellom åtte og 19 år ble bedt om å svare på om de er meget opptatt av å ha en sunn og slank kropp.
Over 70 prosent av tenåringene sa at de var helt eller delvis enige i påstanden, mens 53 prosent av barna mellom åtte og elleve år svarte det samme.
– I tillegg til disse tallene har vi gjennomført en undersøkelse om slanking blant ungdom på 15 år og eldre. I 2006 svarte 55 prosent at de har prøvd å slanke seg, mens i 2012 hadde tallet steget til 78 prosent. I 2014 så vi at dette tallet var ganske stabilt.
Les også: Ekspert: Barn og unge trenger ikke proteintilskudd
Både positive og negative sider
Bugge forteller at de også har sett en veldig økning av smågutter som er opptatt av kropp og styrke, og av å spise sunt.
– Vi ser at det har vært et svært økende fokus på at man skal ha en sunn, slank og veltrent kropp. Ungdommene som topper popularitetsskalaen er nettopp sunne og veltrente, i tillegg til skoleflinke. Det har blitt status å vise at man mestrer overfloden og har dyden selvkontroll, tror hun.
Forskeren mener dette fokuset ikke nødvendigvis er feil.
– Det er en balansegang. På en side ønsker vi at ungdom skal være opptatt av å spise sunt og unngå overvekt, men det er heller ikke bra at så mange ønsker å slanke seg. Det stemmer ikke overens med tallene på hvor mange nordmenn som faktisk sliter med fedme og overvekt, og det er opplagt at dette handler mer om idealene våre.
Fikk du med deg denne? Får aldri «vanlig» godteri av mamma
Bugge mener problemene oppstår når fokuset på sunnhet går over til å bli en besettelse, der mat blir fylt med skyld, skam og dårlig samvittighet.
– Vi ser at spiseforstyrrelsen ortoreksi har økt betraktelig. Dette arter seg slik at man er opptatt av å unngå produkter man anser som farlige, og listen med nei-mat blir stadig lenger, med helt vanlige matvarer som melk, mel og kjøtt, sier hun, og fortsetter:
– Det er positivt at ungdom er opptatt av helse og sunnhet, men alle former for sosiale ting blir vanskelig når det er stadig færre ting du kan spise. Kroppsidealene våre er blitt veldig strenge, og det bærer i retning spiseforstyrrelse når man tyr til sosial isolasjon fordi man er så opptatt av å spise «riktig».
Ekspert om proteinpulver: Stort gap mellom hva vi tror vi trenger, og hva vi faktisk trenger
En sunn kropp er blitt status
Elisabeth Innselset jobber som høyskolelektor i idrett ved Høgskulen i Volda, og har blant annet arbeidet mye med spiseforstyrrelser, fysisk aktivitet og helsevaner blant ungdom. Hun forteller at hun har sett et økt fokus på kropp, trening og kosthold de siste årene, med forventninger og drømmer det nesten er umulig å leve opp til.
Les mer: Stadig yngre barn starter med organisert idrett
Innselset mener sosiale medier og blogger har mye av skylden for at mange unge har et forvrengt selvbilde, og at dette har blitt en kanal der «det perfekte» dyrkes.
– I dagens samfunn er mange opptatt av at ungdom utsettes for et stort utseendefokus som kan føre til kroppspress. Årsakene til eventuelt kroppspress er komplekse og mangesidige, og reklame og media blir ofte utpekt å til å spille en viktig rolle, sier hun, og fortsetter:
– Unges selvbilde blir utfordret fordi de sjelden klarer å «matche» det urealistiske kroppsidealet som mediene presenterer. Mediene har enorm makt, spesielt over de unge, og man er spesielt sårbar i tenårene. Både skole og foreldre bør være observante, og være en motvekt som kan nyansere budskapet de tar inn.
Se også: Ny forskning: Slik påvirker frokosten barnas prestasjon på skolen
Frykter økt forekomst av spiseforstyrrelser
Høyskolelektoren viser til en undersøkelse som sier at hele 62 prosent mener det er for mye fokus på kropp og livsstil i dagens samfunn. Det mener hun er bekymringsfullt.
– Det økte kroppsfokuset vil trolig føre til at flere vil slite med dårlig selvbilde, få et anstrengt forhold til egen kropp, utvikle spiseforstyrrelser og flere vil være villige til å ta kosmetisk kirurgi i streben etter idealkroppen.
Innselset mener i likhet med Annechen Bahr Bugge at fokus på kosthold og trening kan ha positive virkninger på folkehelsen, så lenge det ikke går over til å bli en besettelse.
– Samtidig viser det seg at miljøer som fokuserer på mat, kropp, utseende, fysisk prestasjon og trening, er miljøer med større risiko for å utvikle forstyrrede tanker om egen kropp, forklarer hun.
Kresne barn? Ekspert: Barn skifter smakpreferanser som andre skifter sokker
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.