– Interessen for andelslandbruk har økt enormt de siste årene. Det er i dag registrert 52 andelslandbruk, i tillegg til at flere er i oppstartsfasen. Det har vært en voldsom vekst bare det siste året med over en tredobling fra 2014, forteller prosjektleder for andelslandbruk i Oikos – Økologisk Norge, Marte Guttulsrød.

Andelslandbruk går ut på at enkeltpersoner eller familier kjøper andeler av gårdens produksjon, deler risikoen for årsvariasjoner i avlingen og får tilgang til råvarene som høstes. Ordningen baserer seg på tre grunnprinsipper:

* Bonden og andelshaver inngår partnerskap der avlingen og overskuddet deles på alle, dermed deles også risikoen.

* Det er dialog mellom bonden og andelshaver om hva som skal dyrkes og kostnader. Slik kan man enkelt tilpasse behov og begrensinger, og skreddersy tilbud etter etterspørsel.

* Økonomien er åpen og gjennomsiktig, og andelshavere vet hvordan og til hva pengene brukes.

Les også: Lag din egen kjøkkenhage 

MATEKSPERT: SIFO-forsker Annechen Bugge.  Foto: ESTEN A. BORGOS 

Familievennlig 

Det finnes i dag over 3000 andelshavere i Norge, og rundt 5000 personer har spist av andelene, ifølge tall fra Oikos. Norges første andelslandbruk ble etablert i 2006 på Øverland gård i Bærum. Øverland har i dag 450 andelshavere, og over 500 personer står på venteliste. 

 – Flere andelslandbruk opplever lange køer – spesielt i nærheten av de største byene, sier Guttulsrød.

 Hun mener andelslandbruk er en familievennlig aktivitet.

Kutter ut sukkeret: Får aldri «vanlig» godteri av mamma

 – Som andelshavere lærer hele familien hvordan grønnsakene dyrkes, og man får mulighet til å besøke jordet for å høste sin egen mat. Det er en fin møteplass på tvers av generasjoner, hvor man blir kjent med nye mennesker og opplever et helt unikt fellesskap. I tillegg sikrer foreldrene at barna får ren, sunn og økologisk mat uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel.

Annechen Bugge er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning, og har forsket mye på nordmenns matvaner.

– De seneste årene har vi sett en økende interesse for å lage maten selv, og for å ha et mer råvarebasert kosthold. Forbrukerne legger vekt på at maten skal være naturlig og fersk. En konsekvens av denne utviklingen er andelslandbruk, sier Bugge. 

Finn Schjøll om om å få barna til å hjelpe til i hagen: – Angsten for «barnearbeid» er sterkt overdrevet

EGENPRODUSERT MAT: Syv av ti mener i en rapport fra 2015 at det er svært viktig at produktene de spuser er basert på naturlige råvarer.  Foto: ROBERT EIK

Vil ha naturlig og miljøvennlig mat

I 2015 presenterte Bugge rapporten «Mat, måltid og moral», som  viser at andelen som er opptatt av å spise såkalt ren mat, har økt.

– Omtrent syv av ti av de spurte mente at det var svært viktig for dem at matproduktene de kjøpte var basert på naturlige råvarer. Masseproduserte produkter, ferdigmat og importerte grønnsaker beskrives gjerne om urent, uekte, usunt og kunstig, forteller Bugge.

Det er likevel ikke bare bevissthet rundt sunn og miljøvennlig mat som er avgjørende for den økende interessen for andelslandbruk. Bugge mener flere faktorer spiller inn.

 – Folk har behov for å gjøre noe meningsfylt og bærekraftig. Det ligger mer kjærlighet i å dyrke og plukke maten selv enn å kjøpe den ferdig fra butikken. Mange synes det er avslappende å plukke maten selv, og mange føler det er mer fortjent å spise egendyrket mat.

Får barna dine i seg for mye sukker? Så mye godteri kan barna spise 

Tilbake til gamle verdier

Trendforsker Gunn-Helen Øye mener den økende interessen for andelslandbruk er et bevis på at folk verdsetter det tradisjonelle. 

– Dette er en ideologi som griper om seg i hele den vestlige verden. Det handler om personlig bærekraftighet hvor en ønsker nærhet til det opprinnelige, og man verdsetter idealene tilbake i tid hvor nøysomhet sto i fokus. Det dreier seg i hovedsak om å gjøre valg med hjertet, og et ønske om å behandle naturen og jordkloden bra, sier Øye.

 Øye tror også «den grønne bølgen» vil vedvare.

Så du denne? Selvdyrket er veldyrket