Barnehagelærer, pedagog og forfatter Annlaug Madland forteller at det er helt vanlig at søsken er svært ulike i oppveksten, og at ett barn kan være mye mer krevende enn sin søster eller bror - selv om de vokser opp under de samme forholdene.

Mens noen barn har et stort selvstendighetsbehov der de ofte trosser foreldrene og skal gjøre og bestemme alt selv, er andre barn mindre krevende.

– Så vidt meg bekjent, finnes det ikke to mennesker på denne jord som er like på alle områder - hverken voksne eller barn, sier Madland, til Familieliv.

Få med deg: Tvillingmamma forteller: Ett vanskelig og ett lett barn

Trass påvirkes av arv og miljø 

Hun forteller at man tidligere mente at barn er passive mottakere som oppdrageren kan «forme».

– Dette synet har endret seg, men fremdeles kan vi høre utsagn som: «Jeg forstår ikke hvorfor han er så annerledes sine søsken. De har jo vokst opp i samme hjem og fått akkurat samme oppdragelse».

I realiteten er ikke barnet en passiv mottaker. Tvert imot. Barnet påvirker også miljøet rundt seg, samtidig som det påvirkes av miljøet, forklarer hun.

Les også: Syv tips til hvordan du håndterer et trassig barn

– At noen barn blir mer «trassige» enn sine søsken har rett og slett å gjøre med at alle barn er forskjellige og dermed blir behandlet forskjellig, noe som forsterker ulikhetene, sier Madland, som mener det er mer riktig å omtale barnet som «krevende» enn som «vanskelig».

– Hvordan barnets temperament blir, handler om et samspill mellom gener og «oppdragelse», altså mellom arv og miljø. Barn i en søskenflokk blir ikke «oppdratt likt», rett og slett fordi de ikke er like, sier hun.

Så du denne? Når barnet ditt stjeler 

Slik håndterer du et trassig barn  

Madland mener den berømte «trassalderen», eller «selvstendighetsalderen», har en tendens til å være spesielt utfordrende for det krevende barnet og foreldrene.

– Dessverre finnes det ingen oppskrift som garanterer at vi gjør «det rette» til enhver tid, så ikke bruk så mye tid på å lete etter den, sier hun, og legger til at det finnes noen råd som likevel kan være til hjelp. 

Kommentar: Bør jeg som pappa sette den foten?

* Ikke vær så opptatt av hvem barnet ditt skal bli. Fokuser heller på hvem barnet er, og møt barnet med det som bakteppe.

* Anerkjenn barnets følelser: «Nå ser jeg at du er sint», «nå ble du skikkelig lei deg, gjorde du ikke?»

* Vær bestemt når det trengs, men sett grenser på en måte som ivaretar barnet i situasjonen. Tenk på hvordan du selv hadde ønsket å bli behandlet hvis du var fire år og oppførte deg dårlig.

* Vær forutsigbar og konsekvent. Barnet trenger å erfare at du mener det du sier. Tål barnets reaksjoner.

* Vit at det dere går igjennom nå er helt normalt og at det går over - som regel i god tid før puberteten

* Bruk humor!

* Og: «størst av alt er kjærligheten». Vis barnet, på måter som barnet forstår, at du er glad i det – uansett.

Les mer: Ti vanlige bekymringer for blivende pappaer