Slik takler du ungdommens kjærlighetssorg
Har du en tenåring med knust hjerte i hus? Her er rådene som hjelper.
De fleste voksne har selv opplevd å bli forlatt av en kjæreste, og vet hvor vondt det kan gjøre. Likevel er det lett å bli rådvill når vi skal veilede egne barn gjennom prosessen. For hvordan forteller man egentlig en sønderknust tenåring at det kommer til å gå bra til slutt?
– Det første man må gjøre som forelder i denne situasjonen er å vise forståelse og empati, og deretter må du la ungdommen arbeide seg gjennom resten av prosessen selv. Unngå å ha for mange meninger om saken, sier professor i barnepsykologi Willy-Tore Mørch.
Han får støtte av psykolog Peder Kjøs.
– Den kjipeste situasjonen du kan havne i, er jo å ha kalt ungdommens kjæreste en dust, eller å si at forholdet var dårlig uansett - for så å havne i situasjonen at de plutselig blir sammen igjen. Kom bare med råd dersom ungdommen ber om det, anbefaler Kjøs.
** Har du lest denne? Den første kjærlighetssorgen: Charlotte (17) var knust i ett år
Skap tillit
Det å få barnet til å åpne seg tidlig i tenårene kan være en utfordring, og ofte kan foreldre oppleve å bli stengt ute gjennom korte og sinte svar, uten at de skjønner hvorfor. Psykologene mener dette kan henge sammen med ting som har skjedd tidligere i oppveksten.
– Det finnes ingen rask måte å få ungdommen til å åpne seg på. Om de stoler på deg og du har opparbeidet deg tillit helt fra de var små, vil de komme til deg om de har problemer. Ungdom er imidlertid ikke så glad i store og emosjonelle utbrudd, så ikke gå i taket når de forteller deg nyheter. Forsøk å holde deg rolig og bakpå, så er det også større sjanse for at de kommer til deg neste gang noe er galt, sier Kjøs.
Likevel er kjærlighetssorg en sorgprosess som alle andre, og selv om du kan vise støtte, er det viktig å la ungdommen gå gjennom prosessen på egen hånd.
Les også: Dette bør du si til barna om samlivsbruddet
– Det går an å ha en samtale om hva som er normalt når det gjelder forelskelse og kjærlighetssorg. De er i en eksperimentell fase av livet sitt, og ser hvordan de fungerer sammen med andre i kjærlighetslivet. Selv om det føles veldig overveldende der og da, så vil det gå over. La dem forstå at de ikke er alene, råder Willy-Tore Mørch.
Både Mørch og Kjøs er enige om at det er bedre å spørre for mye enn for lite. Still spørsmål til ungdommen i hverdagen, vis både at du bryr deg og hjelper dem med å reflektere rundt egne valg og meninger. Pass bare på at samtalen ikke ender i en konfrontasjon.
– Det er forskjell på det å spørre på en måte som viser at man er tilgjengelig, og det å være nysgjerrig eller bry seg om ting man ikke har noe med, mener Kjøs.
Se faresignalene
Det skjer ikke så ofte, men noen ganger kan kjærlighetssorgen utvikle seg til en depresjon. Det er imidlertid ingen grunn til å bli bekymret før sorgen begynner å gå utover hvordan ungdommen fungerer i hverdagen.
– Om ungdommen låser seg inne på rommet, slutter å spise, eller ikke dukker opp på skolen, burde man begynne å bli bekymret. Om det skranter i en dag eller to er det selvfølgelig normalt, men med en gang ungdommen blir borte fra skolen er det veldig alvorlig, ettersom det er et stort funksjonstap, sier Kjøs.
Les også: Slik forteller du barna at du har fått deg ny kjæreste
Det er ikke nødvendig å søke hjelp fra helsevesenet med det første.
– Men om oppførselen vedvarer selv etter at dere har hatt en prat, og du har fortalt ungdommen at du er bekymret, bør det blinke varsellamper, mener Kjøs.
Mørch mener på sin side at det ikke er grunn til å bli bekymret før det har gått noen uker.
– Hvis ungdommen er innadvendt og stenger seg inne i flere uker, er det grunn til å ta en skikkelig prat. Men så er det enda et skritt fra å vise at du bryr deg til å kontakte helsevesenet. Om ungdommen ikke kommer ut av depresjonen må man imidlertid gjøre det, men det skjer sjelden, sier Mørch.
Les mer: Ekspert om nye forhold: Slik setter dere felles grenser for «mine» og «dine» barn
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.