Ernæringsfysiolog: Fordelene med hjemmelaget barnemat
Mange småbarnsforeldre tyr til ferdiglaget babymat på glass i en hektisk hverdag, men ifølge ernæringseksperter er det like enkelt å lage næringsrik mat til barna på egen hånd.
– Jo mer mat barna smaker, jo mer mat liker de. Det beste er derfor å introdusere ungene for det aller meste, sier ernæringsfysiolog Charlotte Lund Abrahamsen.
Hun er tilhenger av hjemmelaget barnemat, og mener fordelene ved å lage maten selv er mange.
– Da vet du akkurat hva barnet får i seg, og kan bedre kontrollere hva det tåler og ikke tåler. Du får rett og slett bedre oversikt over hva barnet kan spise.
Kristine Kårstad Skjøthaug har master i ernæring, og er enig med Abrahamsen.
– Du kan velge å gi én og én matvare om gangen, og du kan unngå matvarer eller tilsetninger helt - for eksempel salt og sukker. Hjemmelaget mat er dessuten billigere - særlig dersom du tar utgangspunkt i mat familien ellers spiser, sier Skjøthaug.
Kan spise normal mat
Ernæringseksperten opplever at mange foreldre kompliserer matlagingen når de små skal begynne med sine første munnfuller.
– Jeg tror det er viktig å legge lista lavt, og heller fokusere på at i begynnelsen øver barnet seg på å spise mat, og at det i hovedsak skal handle om matglede. Hovednæringen kommer jo fremdeles fra morsmelk eller morsmelkerstatning.
Skjøthaug mener barn stort sett kan spise det samme som resten av familien, og at sunn mat for voksne som regel også er sunn mat for de minste.
– Det er lett å gå i fellen med å kategorisere mat som barnemat og voksenmat. Det er feil, og lærer barn at de trenger spesialbehandling.
Les også: Ernæringsfysiologer: Ikke gi denne maten til barna
Skjøthaug mener det skal lite til for å tilpasse maten for små barn.
– Jeg er tilhenger av å bruke pureer av grønnsaker i starten, og det kan det være greit å lage seg et lager i fryseboksen. Ganske raskt kan imidlertid barnet spise det samme som resten av familien - så lenge man gjør justeringer på konsistens med en blender eller gaffel, sier hun.
Abrahamsen er av samme oppfatning.
– Vanlig mat er best, altså det man spiser i et normalt, norsk kosthold. Kok det, mos det og spis. Bruk så ren mat som mulig - gjerne økologiske varer. Da vet du at ungene ikke får i seg sprøytemidler, sier ernæringsfysiologen.
Vær oppmerksom på næringsinnhold
Det er også lurt å være ekstra oppmerksom på matvarens næringsinnhold, mener Abrahamsen.
– Alt av proteiner, karbohydrater og fett er bra for babyer og små barn, og det er bedre å gi ungene for mye enn for få kalorier. Hvis ikke barna får i seg nok av disse næringsstoffene, er det lett at de faller utenfor vekstkurven.
Skjøthaug mener dessuten at jern og D-vitamin er viktige næringsstoffer.
Har du sett denne saken? Denne familien måtte legge om livsstilen for å unngå diabetes
– Jern er viktig fra rundt seks måneders alder. Pulvergrøt har en sterk posisjon som introduksjonsmat fordi den er tilsatt jern, men du kan godt dekke jernbehovet med hjemmelaget mat. Havre, hirse, aprikos, dadler, fiken, belgfrukter, bønner, linser, erter og kjøtt, er andre eksempler på mat med naturlig høyt innhold av jern. Server gjerne bær eller frukt med C-vitamin sammen med jernrik mat for å få kroppen til å lettere ta opp jernet.
– D-vitamin er viktig fra barnet er fire uker gammelt, og det anbefales tilskudd i form av tran. Barnet er født uten fordommer til smak, og vil ofte slikke i seg tranen som et spennende avbrekk til morsmelk og morsmelkerstatning.
** Har du lest denne?Brukte 12.000 kroner på mat i måneden: Nå sparer de flere tusenlapper
Gi barna gode matvaner
Skjøthaug mener det ligger mye viktig læring i mat, og at det å spise slett ikke bare handler om å bli mett. Måltidene har flere funksjoner, både ernæringsmessig og sosialt.
– La barnet delta i måltider så snart det lar seg gjøre. Ved å kikke på de andre rundt bordet, vil barnet lære om mat – og ikke minst språk. Ved å observere vekkes interessen for det de putter i munnen, og nysgjerrighet er et godt utgangspunkt for å starte utforskingen av matverden.
Ernæringseksperten sier matvaner læres tidlig, og at voksnes holdninger til mat i stor grad påvirker barna.
Vet du dette? Hvor mye godteri bør du gi barna?
– Vi vet at små barn gjerne må prøve mat mange ganger før de aksepterer det som spiselig. Det er viktig å ikke dra konklusjoner fra et mislykket forsøk. Dersom barnet ditt ikke likte brokkoli i går, betyr det ikke at det ikke liker brokkoli i dag. Gi barna mulighet til å utvikle seg, avslutter Skjøthaug.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.