Eksperter: Små familier har mye å lære av åttebarnsfamilien
Barna får mange nyttige egenskaper ved å vokse opp i en stor familie, ulempen kan dog være at barna ikke blir like godt sett av foreldrene, mener eksperter.
– Å komme fra en stor familie innebærer nesten uten unntak at du har lært å være fleksibel, ta ting som det kommer, tilpasse deg og vente på tur. Du blir ikke så lett frustrert om alt ikke blir slik du har tenkt og du tåler bedre de litt snåle kollegene, for du har møtt mange slags mennesker gjennom søsken og deres venner, forteller barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.
BAKGRUNN: Slik løser åttebarnsfamilien tidsklemma.
Hun tror det er mye god lærdom å hente fra større familier i hvordan man skal få en travel hverdag til å gå opp. Blant annet ved ikke å legge lista for høyt.
– Man kan lære at ikke alt må være så perfekt, verken i oppfølgingen av barna eller i husarbeidet. Du trenger kanskje ikke skaffe det aller kuleste kostymet til karnevalet i barnehagen, eller ha så dårlig samvittighet for at det går i mye enkle hverdagsmiddager - selv om du bare har ett eller to barn, sier Gerhardsen. Hun får støtte av par- og familieterapeut Kate Elin Søyland ved Åpen Dialog i Sandnes.
– Her er tidsklemma reell, men samtidig vil slike familier sette inn flere tiltak for å drive «Familien AS» mer effektivt. De går fra prat til handling for å få hjulene rundt i en hektisk hverdag.
Barna må bidra
Søyland tror mange større familier er gode eksempler på at «alt går», og kan lære andre å bli mer løsnings- og handlingsorienterte.
– Vi blir jo ikke mindre stressa av å snakke om at vi har det så travelt, forteller Søyland og legger til at mange storfamilier er gode på effektivisering.
Har du sett denne? Slik håndterer du søsken som krangler
– For eksempel det å handle inn stort for å spare tid og penger, og lage gode rutiner i hverdagen som inkluderer alle. De får familien til å spille på lag, der alle kjenner sin plass og sine små oppgaver. De er som fotballspillere med ulik spisskompetanse - best på lag og mer enn summen av enkeltdelene.
Ifølge Søyland, blir storfamilien for mange barn deres første arbeidsplass, hvor de får nyttig ballast til voksenlivet.
– Store familier er ofte flinkere til å inkludere barna i små oppgaver, ofte i tidlig alder. Da vet barna tidlig at de er viktige for at familien skal fungere, man lærer at i en familie bidrar alle og drar lasset sammen. Ansvar og plikt er naturlig - «sånn er det bare». De er en del av arbeidsfellesskapet i familien, slik vi ofte så før i tiden.
Likevel legger hun til at foreldrene må passe på at barna får en sunn balanse mellom lek og alvor.
Les også: De beste måtene å stresse ned
– Noen søsken får for mye ansvar for mindre søsken og blir gjerne brukt som barnevakt når de heller ønsker å leke med venner.
Under radaren
Enkelte barn kan også oppleve at de ikke får den oppmerksomheten de har behov for i en stor søskenflokk.
– Barn kan «bli glemt». For å passe inn i storfamilien, kan barnet tilpasse seg for mye og for eksempel bli det snille, flinke barnet som alltid klarer seg mens det går og lengter etter å bli sett, sier Søyland og legger til at det kan bli for mye fokus på fellesskapet på bekostning av individet.
– Utfordringen for foreldrene er å se den enkelte og gi dem plass og mulighet for å utvikle seg og blomstre. Og ofte trenger dette barnet lite for å blomstre - det er den gode nyheten.
Også Gerhardsen tror at en ulempe for barn fra store kull er at de ofte får være litt for mye i fred.
– Det kan bli vanskelig for foreldrene å fange opp om du trenger litt ekstra tid eller en prat om noe som er vanskelig. Det kan bli slik at barna behandles mer som en gruppe enn som enkeltindivider. Å vokse opp med mange søsken øker sannsynligheten for at du blir passet mye av eldre søsken, som kanskje ikke er de største pedagogene når det gjelder å forstå dine behov, ikke tilpasser kravene etter alderen din, eller sensurer hva du bør være med på, sier Gerhardsen.
Har du lest denne? Blomster-Finns venninne er 100 år: Her er hennes råd til småbarnsforeldre
Likevel tror hun den mest typiske fellen flerbarnsforeldre går i, er at de tror de bør følge opp hvert av barna som om de var enebarn.
– Det føles ikke greit å avslå tolvåringen som vil ha tre-fire fritidssysler med at familiens tidskabal eller økonomi ikke tillater det, når vennene som er fra små kull kan velge og vrake i både sportsutstyr og antall aktiviteter. Det kan også føles sårt at man ikke får fulgt opp hvert av barna slik det ser ut som andre, mindre familier får, som for eksempel mulighet for å gjøre noe med kun ett barn av gangen, være med på klasseturer eller se på treningsøkter og oppvisninger. Da gjelder det å huske at barnet ditt får mange gevinster av å være i en stor søskenflokk, som veier opp for en del av ulempene.
Få med deg: 100 år med ulik barneoppdragelse: Familien viktigere enn noensinne
Hverdagsromantikk hjemme
Mangel på barnevakt er et kjent problem i terapirommet hos Søyland. Det kan være krevende å finne noen som vil passe mange barn.
– Husk at det går an å pleie forholdet hjemme også, skru av TV-en og logg av Facebook. Ta et langt bad, ta på noen fine klær - kanskje et glass vin? Se mulighetene i hverdagen også når det gjelder kjæresteforholdet i stedet for begrensninger, lyder hennes råd.
Så du denne? Psykolog: - En negativ utvikling at vi gir barn mindre og mindre ansvar
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.