Som seksåring får man sitt første møte med undervisning og læreplaner. 13 år senere avsluttes skolegangen med eksamen og russetid. Familieliv har snakket med en barneskolelærer, en ungdomsskolelærer og en videregåendelærer, som sammen gir tips til eventuelle utfordringer som barna kan støte på, og hva foreldrene må være klar over før de begynner. 

Barneskolen:

De fleste husker sikkert sin aller første skoledag. Sekken og pennalet har kanskje stått klar i flere uker, og barnet kan nesten ikke vente med å ta fatt på en ny hverdag. Grunnskolelærer Maren Lie Malmo mener det er helt essensielt å få inn gode rutiner. 

Les også: Dette bør barnet ditt kunne før skolestart 

– Det å starte på skolen er overveldende, skummelt og veldig spennende. Som lærer er man opptatt av at de skal føle seg trygge og ha det bra. Fokus på rutiner er den viktigste og største jobben en lærer kan gjøre den første tiden. Hvis rutinene blir innarbeidet i starten får man et mye bedre skoleår. Faste rammer gir orden og trygghet.

GLEDER SEG TIL SKOLESTART: Grunnskolelærer Maren Lie Malmo.  Foto: PRIVAT 

Hun forteller at utfordringene som barnet støter på i løpet av barneskoletiden varierer veldig. Mens noen kan slite med det faglige, er det andre som synes det er vanskelig med det sosiale.

Les også: Kan man sjekke barnas mobil? 

– Slik jeg ser det er forholdet mellom lærer og foreldre ekstremt viktig for at barnet skal trives, og ikke minst for at barnet skal lære og nå sitt fulle potensial. Mitt beste råd er å spørre læreren hvis man er usikker eller bekymret. Gi gjerne også positive tilbakemeldinger. Lærere er fryktelig glad i «barna sine» i klasserommet, og det er godt å høre at man gjør gode ting, sier hun.

Ungdomsskolen:

Overgangen til ungdomsskolen kan være brå for mange. Plutselig skal barna få karakterer og måles på en helt annen måte enn hva de har vært vant til, mener lærer Hilde Bogstad.

Med tolv års erfaring fra ungdomsskolen, har Bogstad tatt imot mange spente 12- og 13-åringer på sin aller første dag på den «store, skumle ungdomsskolen».

– Noe av det første man bør gjøre er å lese seg opp på skolens hjemmeside om karakterer, reglement og hvilke forventninger skolen har til deg som forelder.

Så du denne? Språkprofessoren anbefaler: 12 lærerike apper for barn

For når man først har forstått hva som forventes av barnet og deg, kan man lettere formidle dette til barnet, forteller hun.

– Snakk med dem, ha en åpen dialog og ikke still for høye krav. Husk at de er inne i en sårbar fase hvor de skal lære seg selv å kjenne. De sammenligner seg med andre hele tiden, og kan plutselig bli dratt inn i en vurderingskultur som de ikke har vært vant til tidligere.

Bogstad legger til at det er svært viktig at foreldrene støtter opp om og spiller på lag med skolen, og tar kontakt hvis det er noe som er uklart. 

Videregående:

Fritimer og større krav; tiden på videregående kan by på utfordringer både for ungdommen og foreldrene. Men selv om barnet nå snart er myndig, bør man ikke slippe helt kontrollen, mener videregåendelærer Christine Barland.

– De elevene som klarer seg aller beste på videregående er de som har et godt forhold til foreldrene sine. Det er de som blir fulgt opp, hvor det diskuteres hjemme og stilles krav, samtidig som ungdommen får frihet, sier hun og legger til:

Så du denne? Vennskap etableres tidlig: Disse barna får lett venner 

– Enkelte foreldre slipper tøylene helt når ungdommene begynner på videregående. Og det er ofte de snille og pliktoppfyllende som får full frihet, men det er ikke alltid det går så bra.

GI STØTTE: Det råder lærer Christine Barland foreldrene til å gi ungdommene. Foto: PRIVAT

Hun forteller også at ungdommene ofte opplever et voldsomt karakterpress fordi resultatene teller for videre utdanning.

– Hold en åpen og positiv dialog om skolelivet og arbeidsvaner. Ikke tenk at de klarer seg helt på egen hånd. Snakk med barna om hva som skjer i verden for å skape engasjement. Diskuter ting som man ser på nyhetene eller leser i avisene, på den måten får barna en større forståelse av samfunnet og de vil ha lettere for å argumentere og analysere, noe som igjen kan påvirke karakterene i både skriftelige og muntlige fag.