Fersk SIFO-rapport: Norske kvinner har fått strikkedilla
Fire år etter at «Skappelgenseren» gjorde braksuksess er strikking blant norske kvinner hetere enn noensinne.
Line Langmo-genseren, Karpe Diem-genseren og Magnus-genseren er bare noen av eksemplene på strikketrender vi har sett den siste tiden.
Forsker Kirsi Laitala, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sammen med prosjektleder Ingun G. Klepp forsket på nordmenns strikkevaner, og i undersøkelsen går det frem at nesten halvparten av alle kvinner i Norge har strikket eller laget noe av ull det siste året.
Tallene for undersøkelsen ble presentert på et møte i dag, hvor Familieliv var til stede.
– Vi ser at interessen for hjemmeproduksjon, og da særlig strikking er stigende. Dette gjelder ikke minst blant yngre kvinner. Driftsinntektene til de største garnprodusentene har doblet seg de siste årene. Det har også dukket opp ulike strikkegrupper på sosiale medier, strikkebøker, strikkeblogger, strikkekafeer og til og med egne strikkefestivaler, sier Laitala.
Les også: Cecilie sparte tusenvis på å kjøpe brukt til datteren
Ikke lenger «de gamle» som strikker
Sammenlignet med tidligere undersøkelser er dette en stor økning, særlig blant den yngre garde, forteller forskeren.
– Tidligere år er det nesten bare de over 50 år som har strikket, men nå ser vi at også en del yngre kvinner har funnet frem pinnene. Det er litt vanskelig å vite akkurat hva som er årsaken til økningen, men etter at den første strikkeboken til Arne og Carlos kom i 2010 har det kommet flere tilsvarende bøker på markedet.
Facebookgruppen «Strikkesida» har i skrivende stund over 100.000 medlemmer, mens «Koftegruppa» har nærmere 75.000 medlemmer.
– Vi ser at kvinnene strikker både til seg selv og barna, og gensere er det vi strikker mest av. Det er også litt morsomt å se at noen menn har fått med seg «strikkebølgen», og fire prosent svarer at de har strikket det siste året, mot ingen ved forrige undersøkelse, gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Så du denne? Venter du barn? Spar tusenlapper med disse tipsene
Bra for miljøet
Laitala mener strikketrenden kan være en ny måte å tenke på i en verden der tekstilproduksjonen ikke er bærekraftig, og står for tre prosent av verdens CO2-utslipp.
– Vi ser at hjemmeproduserte klær kan være et tiltak mot mer bærekraftig klesforbruk, hvis det erstatter noe av det vi ellers kjøper. I tillegg ser vi at disse klærne har lenger levetid, og at vi dermed bruker dem lenger, sier hun.
Hun legger til at strikking og annen hjemmeproduksjon av klær kan være et godt alternativ til såkalt «Fast fashion» – altså billige klesplagg, gjerne av dårligere kvalitet, som man bruker få ganger før det kastes eller blir liggende bakerst i skapet.
Få med deg: Brukte 12.000 kroner på mat i måneden: Nå sparer de flere tusenlapper
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.