Rådene for deg som skal flytte med barn
** Ekspert: Eldre barn sliter mest
Går du med en drøm om å flytte? Her er rådene som gjør prosessen best for barna.
– Flytting regnes som en av de store stressfaktorer i livet, ved siden av skilsmisse, økonomiske vansker, dødsfall og sykdom. Det er en heftig omstilling både for voksne og barn, forteller Line Stänicke.
Hun er spesialist i klinisk arbeid med barn og unge ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Å flytte er en situasjon der både voksne og barn er «på strekk», forteller hun.
– Det er stressende for alle, og en prosess der barn er helt avhengig av foreldrene sine. De vil trenge mer støtte og omsorg enn ellers. Det er aldri lett å vite hva som er riktig flyttealder. Noen tenker kanskje at det er best i den alderen da man likevel skal bytte skole, men akkurat da trenger du kanskje også den ene vennen eller venninnen du hadde før du skulle bytte, mener Stänicke.
Lettere for de yngste
En amerikansk undersøkelse har vist at barn mellom 12–17 år som flytter har 20 prosent større sjanse for akutt psykiatrisk behandling i forbindelse med psykiske plager, sammenlignet med barn som ikke har flyttet.
Stänicke trekker frem at hun tror yngre barn har lettere for å omstille seg enn eldre barn.
Les også: Hvordan få barna i søvn
– Grunnen til at det er vanskeligere for eldre barn, er at de fra 12-års alderen starter en løsrivelsesprosess fra foreldrene og skaper sin egen identitet. Venner og det sosiale blir viktig. Skal disse barna i tillegg skifte miljø, kan dette bli en ekstra belastning. De er søkende og blir ekstra sårbare når de skal rives bort fra det kjente og trygge for å finne seg en ny plass i flokken. Yngre barn har fortsatt foreldre som de viktigste personene i livet sitt. De kommer ut av rutiner, men klarer å tilpasse seg gruppen på en annen måte, sier Stänicke.
– Det å miste sosial og fysisk tilhørighet utfordrer barn. Det kan være nye sosiale koder, og det gjelder ikke bare mellom ulike steder eller land, men også fra skole til skole. Men barn tåler samtidig mye, og flytting trenger ikke nødvendigvis være negativt, sier Line Stänicke.
Hun er opptatt av at flytting ikke skal overdramatiseres, men understreker at barn ikke tenker på lang sikt.
– De vet ikke at det kommer til å bli bedre med tiden. I en slik periode kan de voksne oppleve at barna trenger foreldrene litt ekstra.
Les også: Dette bør du si til barna om samlivsbruddet
Familien Wollen flyttet til Spania
– Etter et halvt år tenkte vi, hva har vi gjort? Barna gråt, og jeg gråt. Det gikk ikke bra, sier Ellen Beate Wollen, frilansjournalist og forfatter.
For 14 år siden kjøpte Ellen Beate (50) og mannen Erik Strand (45) et feriehus i en spansk landsby i fjellene i Valencia.
– Tanken var å ha et feriehus i «det ekte» Spania. Vi hadde begge reist mye i Spania og hadde studert spansk. Da vi kom over dette stedet på internett, var vi solgt.
Etter flere ferier i det nye huset og landsbyen med femti innbyggere, to esler og en del flere høner, fant familien ut at de ville prøve å bo der i ett år.
– Vi var midt i perioden med stress og karriere i storbyen hjemme i Norge. Små barn, barnehage og pendling. Vi trengte en liten pause. Jeg fikk innvilget fjernkontor i min jobb, og Ellen Beate kunne ta med seg jobben. Jentene våre, Hannah (15) og Juni (12) var i alderen da de skulle begynne på skolen. Vi tenkte nå eller aldri, forteller Erik.
Dermed ble det barn i spansk skole og pendling til Oslo innimellom alt annet.
– Egentlig den perfekte idyll. Kanskje ikke akkurat noen pause, men selv om vi jobbet mye og hadde enda flere prosjekter, kom det til et punkt der vi måtte bestemme oss for om barna våre skulle bli spanske eller norske. Med femti prosent arbeidsledighet blant unge under 30 år i Spania, synes vi det var urettferdig overfor dem å velge å bli værende når vi har så gode oppvekstvilkår og muligheter i Norge, sier Ellen-Beate.
Etter seks år flyttet de tilbake til hjemstedet til Ellen Beate, Sunnmøre
– Kanskje ikke optimalt tenkt karrieremessig for oss voksne. Da hadde storbyen hatt flere muligheter, men det viktigste var at barna fikk noe kjent å komme tilbake til, og et lite miljø tenkte vi også at ville gi tryggere oppvekstvilkår. Da var barna ni og 12 år gamle.
Tilpasningen gikk over all forventning. De ble tatt godt imot, og jentene kom raskt inn i idrettsmiljøet med håndball og fotball. Et annet viktig element var nærheten til naturen. Og de har fortsatt å beholde feriehuset i Spania.
– Vi synes det går bra, og håper at barna etter hvert vil tenke at det å ha bodd flere steder har gitt dem noen fordeler også. Ikke minst et ekstra språk, toleranse og åpenhet overfor det ukjente, og ideen om at verden er full av muligheter.
Og familiens råd til andre er klare:
Lær deg språket: Det vil gjøre oppholdet mer interessant og givende for alle, og gjøre integrering lettere. Det er viktig at ikke barna fungerer som din voksenperson i kommunikasjon med andre, mener familien Wollen.
Dette bør du huske på hvis du skal flytte:
Vær åpne og ærlige, og så konkrete som mulig. Fortell om planene. Vis bilder og svar på spørsmål.
Hold på struktur og rutiner. Det skaper trygghet. For eksempel det å spise faste måltider sammen. Gjøre ting dere alltid har gjort også etter at dere har flyttet.
Forbered barna og skap forutsigbarhet. Det skaper også trygghet. Vis flyttedato på kalenderen og marker den. Gå og se på den nye skolen. Planlegg det nye rommet. Orienter dere i nabolaget. Meld dere inn i fotballklubben eller andre aktiviteter barna vil være med på.
Lytt til barna og hva de er opptatt av. Snakk om det som er vanskelig. Ikke bagatelliser, men du trenger heller ikke å dramatisere. Tør å stå for at det også er vanskelig.
Les også: Unngå disse samlivfellene
Vær sosialt aktive. Ta kontakt med skolen, opprett et godt forhold til lærere. Involver dere. Ta kontakt med andre voksne med barn på samme alder. Inviter folk hjem, og jobb litt ekstra for å komme inn i miljøet. Det er viktig for barn å ha en venn. Noen å knytte seg til, føle seg trygg på. Det er ikke så viktig om det er så mange. De trenger ikke være bestiser med hele fotballaget.
Behold gjerne kontakten med gamle venner. Dette er individuelt. Noen barn vil holde fast ved sitt gamle miljø lenger. Det er viktig å følge litt med på barnas behov.
Bry deg. Selv om du ikke alltid har svaret, er det viktig å rette blikket mot barna og se deres behov. Som forelder vil vi gjerne ta vekk de vonde følelsene barna har, men de trenger at du kan dele og være nysgjerrig på deres opplevelse i ro uten at du overveldes eller må gi råd. Det er vanskelig og vondt, men det går over.
KILDE: Line Stänicke. Hun er spesialist i klinisk arbeid med barn og unge ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.