Psykologens ti beste råd for stressmestring
Ifølge psykolog Per Sjöberg kan stress også være positivt. Men å stresse for å unngå stress, er ikke løsningen.
Psykologen mener stress egentlig er til for å hjelpe oss, og kaller det vår mentale og kroppslige turbo. Her er hans konkrete råd for å takle en hektisk hverdag.
Vanlige symptomer som mange småbarnsforeldre sikkert kjenner seg igjen i, er at musklene blir sterkere, sansene skjerpet og spenningen i kroppen høyere.
– Men det er bare for at vi skal overleve.
Sjöberg sier at det ikke er noe poeng i å stresse for prøve å unngå stress. Måten vi reagerer på hjelper oss til å møte utfordringer. Og det er positivt, sier han.
Les også: Tobarnsforeldre gir råd: Slik senker vi skuldrene
Problemene vi kjenner med «stress» oppstår for voksne når det blir alt for høyt eller for langvarig, og når kravene som stilles til oss oppleves som større enn våre evner til å mestre dem.
– Da sliter vi oss ut. Å være i denne tilstanden tar på kreftene, sier psykologen.
Og da er vi over på det stadiet som mange forbinder med stress:
– Vi kan miste konsentrasjonsevnen, man tenker mindre fleksibelt, vi blir passive og tankene går så raskt at man omtrent ikke vet hva man tenker, sier Sjöberg – som mer enn gjerne deler sine beste råd til å «stresse ned» nå som høstmørket og vinterhalvåret er over oss med full tyngde.
Ikke prøv å unngå stress:
Stress er naturlig og noe som kan hjelpe deg. Forsøk på å ikke stresse vil være nesten umulig og lite hensiktsmessig. Velg en innstilling om at stress er noe du kan søke å regulere, og bruke når du trenger det.
Har du lest denne? Professor: Foreldrestress smitter over på barna
Én ting om gangen:
Det å prøve å gjøre flere saker samtidig vil kunne føre til at du blir stresset, og dermed forsterke opplevelsen av at alt må skje på en gang. Det er mindre belastende for oss å kun forholde oss til én utfordring av gangen, enn flere samtidig.
Vær til stede i det du gjør her og nå:
Det å tillate vår oppmerksomhet å være akkurat der vi er nå, gjør at vi både mentalt og fysisk er påkoblede på samme sted.
Mye stress og uro er knyttet til fortid eller fremtid. Hvis du for eksempel fokuserer på leken du gjør med barna i det du leker, fremfor å leke og tenke på jobben du skal gjøre etterpå, så vil du trolig oppleve positive effekter både på opplevelsen av stress, men også ved økt kvalitet i kontakten med barna.
Moderat fysisk aktivitet:
Det er god dokumentasjon på at lett og moderat trening er godt for å redusere stress og øke velbehag. Å sette av tid til å gjøre en fysisk aktivitet som både kan gi litt økt puls og gi glede vil være en god investering. Husk å gjøre dette til en vane som du har hver dag eller et par ganger i uken.
Har du lest denne? Tobarnsforeldre gir råd: Slik senker vi skuldrene
Avspenning:
Det kan være hensiktsmessig å lære seg hvordan man kan påvirke spenningen i kroppen. En enkel metode er å lære seg å bruke pusten for å roe seg ned. Pust inn gjennom nesen, ned i magen. Utpusten skal være lengre enn innpusten.
Har du sett denne? Dette får småbarnsforeldre dårlig samvittighet av
Vær sosial:
En av faktorene som ser ut til å være viktigst i forhold til hvordan vi håndterer stress er å ha nære, trygge relasjoner. En god investering er dermed å bruke ekstra tid med mennesker du er glad i. Det handler ikke om å ha flest venner, men det å ha god kvalitet i vennskapet.
Struktur:
Når vi har mye som skal gjøres samtidig så kan vi bli stressede av at vi føler at vi har for mye samtidig og alt virker like viktig. Det kan ofte hjelpe å lage en oversikt over alle ting som skal gjøres, og når de skal gjøres. Skriv det ned slik at du ser det foran deg. Nå kan du sortere hva du vil prioritere, og planlegge når det skal gjøres. Husk helst å gjøre en sak av gangen.
Har du lest denne? Slik løser åttebarnsfamilien tidsklemma
Sette grenser:
Det føles godt å stille opp for andre mennesker. Men det kan også skape problemer da man glemmer bort alt det man selv skulle ha gjort. Plutselig har omtanken for andre ført til at man befinner seg i en situasjon der tiden ikke strekker til. Det kan være viktig å lære seg å lytte til seg selv. Sjekke først med seg selv om du har lyst og tid til å hjelpe andre før du sier ja.
Vær bevisst på hvordan du tenker om utfordringer:
Hvordan du tenker om noe vil påvirke hvordan du føler. Hvis du tenker at dette får jeg ikke til, så vil du trolig føle på usikkerhet og føle at aktiveringen går opp. Hvis du derimot stopper opp og reflekterer rundt hvordan du tenker om utfordringen, så øker sannsynligheten for at du kan finne alternative måter å se på situasjonen. Kanskje blir det mulig å se at «dette blir vanskelig, men jeg har klart det tidligere og som regel går det bra». Et slikt tankesett ville trolig ført til mindre opplevelse av stress og usikkerhet, og kanskje til og med fått deg til å bli motivert for utfordringen.
God nok:
Mange mennesker går rundt med en idé om seg selv om at man ikke er god nok. Dette kan føre til at man prøver å være perfekt, hvilket kan skape mye unødvendig uro og engstelse. Kanskje det kan hjelpe å faktisk reflektere rundt om det trenger å være sant, eller om det på riktig finnes en målestokk der vi kan måle hvor gode vi er. Kanskje er det lov å ikke være perfekt for å være god nok. Ofte vil det være fordelaktig å gi seg lov til å tenke at man for det meste er god nok, man trenger ikke å alltid lykkes. Hvis man kan akseptere at man ikke trenger å være best eller dårligst - men likevel god nok - så vil trolig mange oppleve lavere skuldrer.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.