Du kan spare en time om dagen med disse rådene!
** Mange opplever at de ikke eier tiden selv
Er du en av dem som kunne ønske at døgnet hadde flere timer? Da er du nok ikke alene. Ekspertene gir deg smarte rutiner for hvordan du får bedre tid til deg og barna.
– Tid er en holdning, sier kurs- og foredragsholder Cecilie Thunem-Saanum. Hun begynte å jobbe med konseptet tid for ti år siden, omtrent på samme tid som ordet tidsklemme fikk feste i norsk offentlighet.
Problemet er ikke nødvendigvis å ha for mye å gjøre, mener hun. Utfordringen er å få til positiv travelhet.
– Travelheten må være selvvalgt og gi mening. Når folk er stressa og føler at tiden går for fort, er det veldig ofte fordi de opplever at omverdenen tar kontroll over tiden deres. De eier ikke lenger tiden selv, og føler at omgivelsene krever for mye, sier hun.
Hun får støtte av foredragsholder og rådgiver Morten P. Røvik, som til daglig hjelper enkeltpersoner og bedrifter med personlig produktivitet.
–Mange føler seg som et offer i sin egen virkelighet. Måten å komme ut av dette på er å ta styringen i sitt eget liv og si: "Det er jeg som er ansvarlig for at jeg har det bra." Og sette grenser for hva andre skal kunne forlange av deg, sier han.
Verdibaserte valg
I boka ”Tid til alt” lanserer Cecilie Thunem-Saanum det som er blitt hennes eget livsmotto: ”Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.” Verdier er et viktig hjelpemiddel for å unngå ytre press og bevare indre ro, mener hun.
– Når du blir offer for tiden, eier andre tiden din og hverdagen framstår som hul. Da er det lett å innta en holdning som sier ”det ble bare sånn”.
Les også: Hvordan leke med barn - alder for alder
Rørvik mener man må kartlegge verdiene og prisippene man har som familie.
–Da blir det enklere å fatte gode avgjørelser som er i tråd med familiens verdigrunnlag. Sett dere ned og snakk sammen om hva som er viktig å oppnå, i eget liv og i familien. Det vil alltid finnes mer å gjøre enn det finnes tid. Det betyr at man er helt nødt til å prioritere – og helst før det smeller. Å være bevisst på egne verdier gir det beste beslutningsgrunnlaget.
Ser sjelden på TV
Torild Lid Uribarri sjonglerer topplederstilling, tre barn, to bonusbarn, mann, hus og forpliktelser. For å få til det, velger hun bort mindre viktige ting i hverdagen.
Hun er kommunikasjonsdirektør i Telenor, og har arbeidsuker på opp mot 60 timer. Hjemme har hun tre barn mellom 9 og 16 år, og en mann som jobber fulltid. To voksne bonusbarn har hun også. Torild er hva man vil kalle en travel type. Likevel blir hun av folk som kjenner henne oppfattet som ”alltid ovenpå, positiv og med en enorm tilstedeværelse”.
Hun viser vei inn i stua, forbi to halvåpne treningsbager og en stabel turutstyr som sjuendeklassingen skal ha med på leirskole. – Ja, det er ganske hektisk, bekrefter hun. – Men jeg liker det jo! Jeg liker å ha mye å gjøre.
Hverdagene byr på mange jobbtimer, og med barn som er glade i håndball og tennis, tilbringes helgene gjerne i idrettshaller over hele Østlandet.
– Jeg ser lite på tv, svarer kommunikasjonsdirektøren på spørsmål om hva hun velger bort. – Det er nok der jeg sparer inn mest tid, forteller hun.
Les også: Psykolog om høstferie uten barna: Barnefri er overvurdert
Dårlig samvittighet
Hun velger også bort å pusle i hagen. Igjen handler det om valg og innstilling, mener hun.
–Jeg kan velge å ha dårlig samvittighet for hagen, men det gidder jeg ikke. Jeg er såpass jålete at jeg gjerne skulle hatt det litt finere rundt huset, men jeg vil ikke bruke tid på det. Da vil jeg heller dra på håndballkamp, smiler hun.
Fester og vennemiddager havner også for langt nede på prioriteringslista, enda så hyggelig Torild synes det er.
– En ting som faktisk gir meg dårlig samvittighet, er at jeg ikke er den moren som sier til ungene: ”Ta med deg to, tre venner hjem fra skolen, så kan jeg lage pannekaker.” For da er jeg jo ikke hjemme. Samtidig kan jeg ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for det heller, de har det jo kjempefint! Jeg snakker mye med ungene mine, jeg kjenner på meg om de har det bra. Det er det jeg måler etter. Har de det ok? Snakker vi sammen om alt mulig rart? Får jeg høre noen hemmeligheter? Jeg merker at jeg har den nærheten. Det er det viktigste. Alt annet er bare pynten rundt.
Slik kan du spare en time om dagen:
Ifølge ekspertene skal det ikke så mye til før du kan spare minst en time i løpet av dagen:
1.Velg bort ting - ved hjelp av to nøkkelspørsmål. En: Hva har størst verdi? To: Hva får størst konsekvenser om du ikke gjør det? I stedet for å føle at du må gjøre ALT – du må vaske klær, svare på jobbmail, krampekose med ungene – hva kan du velge vekk? Må du virkelig ta den klesvasken i kveld, eller kan du samle opp vaskingen til lørdag og heller være til stede for dem rundt deg?
Les også: En matpakke i endring.
2. Mise en place. Fransk uttrykk for ”å sette på plass”, som kommer fra restaurantbransjen.. Har du ”mise en place” i hjemmet ditt, vil det si at alt har sin faste plass og ligger klar til bruk. Da trenger du ikke lete eller bruke mye tid på klargjøring. 3. Jobb uavbrutt. Forskning viser at du to- til tredobler effektiviteten når du får jobbe uavbrutt i et kortere tidsrom. Kanskje kan du smøre nistepakkene når barna er i seng?
4. Ha rotesteder i hjemmet. Du kan ikke vinne alle kamper. Tillat deg selv å ha rot på noen arenaer.
5. Lag ”tidsbuffere”. Forskning viser at vi feilestimerer tiden med opp til 40 prosent. Det vil si at når vi tror det har gått 6 minutter, har det gått 10 minutter. Det forklarer hvorfor så mange ofte henger etter i hverdagen sin og stadig kommer for sent til avtaler, eller ikke rekker å komme seg ut døren i tide om morgenen. Legg inn litt ekstra marginer. 6. Lag doble middager en eller to dager i uken. Bytter du ut poteter med ris eller pasta, og tilsetter en boks med mais, noen tomater eller et krydder, har du plutselig en ny rett dag to. Her sparer du både tid og penger.
Les også: Her er de nyeste matpakketrendene!
7. Handle matvarer når andre er på jobb eller hjemme. Om morgenen, i arbeidstiden (om du har fleksitid), eller på kvelden. Da unngår du kø ved kasseapparatet, og tjener inn litt tid.
8. Kutt ned på tv-titting og sosiale medier, med mindre det gir deg energi. Gode pauser er viktig for å være effektiv.
9. Unngå å bruke hodet som system. Gjør det til en sport å skrive ned alt du må huske! Da frigjør du hjernekapasitet og kan være mer tilstede i egen hverdag.
10. Ha synkroniserte familiekalendere på telefonen, så unngår dere at gjøremål glipper.
11. Ta et "revisjonsmøte" med partneren en gang i uka, der familiens planer for de neste 2-3 ukene gjennomgås. Da blir det mindre koordinering fra dag til dag. Barna kan inkluderes når de er gamle nok til å legge egne planer.
(Kilder: Tips 1-8 Cecilie Thunem-Saanum og tips 9-11 Morten P. Røvik)
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.