– Noen barn som trasser, nekter eller bryter reglene oftere enn andre, stiller større krav til foreldrene i oppdragerrollen. Ikke sjelden opplever disse barna at deres oppførsel gir dem makt, oppmerksomhet og andre goder, sier psykolog Egil Launes.

Han mener disse barna ofte trenger mer oppfølging og læring, gjennom påminnelser, repetisjon og tydelige voksne som setter grenser, men som også oppmuntrer barna når de er på rett vei.

Les også: Hvordan leke med barna – alder for alder

At høflighet er viktig, er ekspertene enige om. For hvis man ikke mestrer de sosiale kodene kan konsekvensene være store: 

­– Desto bedre forhold du har til andre rundt deg, desto større er sjansen for at du har flere gode venner, støtte til et bedre liv og hjelp når du møter vansker eller har det vondt. Derfor er det viktig å hjelpe barn til å trene på sosiale ferdigheter, sier Evalill Bølstad Karevold, psykolog og forsker ved Universitet i Oslo.

Når man opplever for lite tydelige forventninger og utydelige voksne, skapes forvirring hos barn som trenger styring, kommer behovet for å stramme inn. Og det ansvaret er det de voksne som må ta, mener Launes.

Les også: Dette bør du ikke si til barna om samlivsbruddet

Blir lettere likt av andre

– Høflighet læres gjennom samspill med voksne. Etter hvert som barna forstår koden kan de ta mer og mer av det ansvaret selv. Voksne bør være forutsigbare, men ikke autoritære. Og barn bør være passe høflige, anbefaler psykologen.

Ekspertene presiserer at hva som blir oppfattet som høflig i en kultur, kan oppfattes annerledes i en annen.

– Vi ønsker et samfunn der barna stort sett gjør som de voksne sier. Vi skal sette grenser og ha krav, og barn bør samarbeide. Fordelen med å være høflig og samarbeide er at du blir lettere likt av andre. Du blir en bedre og smidigere teamarbeider. Er du uhøflig og bryter regler, møter andre deg med motstand, du kommer lettere i konflikt og taper sosialt. Det vil bli vanskeligere å forholde seg til andre. Når du vokser til vil samfunnet kreve at du er en lagspiller som kan samarbeide, sier han.

Les også: Slik håndterer du andres «rakkerunger»

HOLDNINGER: Alle IB-skoler har et sett med "attitudes" – et sett med holdninger som er synlige for elevene, og blir brukt aktivt i undervisningen. Foto: FLOW MEDIA

– Respekt og forståelse gir høflige barn

Når det ringer inn etter friminuttet stiller alle elevene på Ålesund Internasjonale Skole sirlig opp foran læreren for å gå inn i klasserommet.

Høflighet står sentralt i undervisningen på den internasjonale skolen, men rektor understreker at det handler om å lære barna mer enn å følge regler.

– Høflighet handler ikke om et sett regler barn skal forholde seg til, men om å lære seg forståelse og respekt for andre. Det som er riktig i en kultur, trenger ikke nødvendigvis oppleves som høflighet i en annen, sier rektor ved Ålesund Internasjonale Skole, Mig Bonnefoy.

Bonnefoy forventer høflighet av alle de 77 elevene sine, både på og utenfor skolen, men om de sier hei når noen kommer inn i et rom, eller håndhilser, opptar ikke rektor så mye.

– Vi har et sett med holdninger som alle IB-skoler og klasser her følger, og disse holdningene er slått opp i alle klasserom og står som grunnpilarer i undervisningen. Det er holdningsprinsipper som handler om å bygge gode relasjoner. Det tar tid. Jeg ser på det som en læringsreise som ikke stopper, og der du kanskje av og til må ta noen steg tilbake underveis, sier Bonnefoy.

Grunnpilarene i undervisningen handler om prinsipper som går igjen i hele skolens læringsfilosofi for å forberede barna til å bli globale borgere: Samarbeid, toleranse, takknemlighet, integritet, selvtillit, entusiasme, nysgjerrighet, respekt, engasjement, empati og uavhengighet.

Den britiske rektoren ønsker seg reflekterende elever som går ut i verden med et åpent sinn og forståelse for forskjeller. Han vil at de skal se at det finnes ulike løsninger, og at det handler om respekt og forståelse for andre. Da følger resten med, mener han.

– Vi ønsker oss elever som virkelig står for handlingene sine, heller enn å følge et sett regler de egentlig ikke trenger å ha noe forhold til, sier han.

REKTOR: Mig Bonnefoy har vært rektor ved Ålesund Internasjonale Skole i fire år og har undervist siden 1987. Foto: FLOW MEDIA

Dette kan du gjøre:

Treningsmål:

Hvis foreldre oppfatter barnet sitt som for lite høflig, anbefaler Launes å lage treningsmål som er konkrete og ikke for store.

– Begynn tidlig, og tenk små steg i læringskurven. Vis dem hvordan du ønsker at de skal takke for maten, vær en god modell, minn dem på det før måltidet er slutt, og vær oppmuntrende. Ros er ferskvare som virker godt når du fanger barnet i å takke, og som øker sannsynligheten for at barnet viser høflighet senere. Høflighet skapes ikke gjennom tvang eller mas, understreker han.           

Vær en god rollemodell:

– Barn observerer og ser hva foreldre gjør. Først forstår de kanskje ikke hvorfor de skal følge et sett med regler og normer, men etter hvert kan de se at det bidrar til positive reaksjoner og skaper en god samhandling, sier Karevold.

Ta hensyn:

– Utadvendte barn kan til tider trenge hjelp til hvordan de skal sette grenser i samhandling med andre, mens sjenerte barn oftere vil trenge drahjelp til å tørre å ta kontakt i det hele tatt, og generell støtte til å samhandle med barn og voksne de ikke kjenner så godt, sier Bølstad Karevold.

Vis kjærlighet, men vær myndig: 

Hvis du bygger en god relasjon og barna merker at du elsker dem, har du lagt et godt grunnlag. Ha en myndig, men vennlig foreldrestil. Ikke skap tvil om hvem som er den voksne, myndige lederen. Uttrykk deg tydelig, og tilpass kommunikasjonen til barnets alder. Lytt og hjelp dem til å reflektere rundt hva de gjør og sier. Hvorfor er der en grense, og hvorfor forventer vi at de gjør sånn eller slik?

Vær raus med ros. 

Fange opp situasjoner der barnet har det bra og de deler med andre, er høflige og hyggelige.  Positive tilbakemeldinger bygger opp selvfølelse og selvtillit. Det er bra at vi coacher barna.

Sett grenser:

Og håndter krevende og vanskelige situasjoner uten bruk av unødvendig makt eller sinne.  Men gjennomfør konsekvensen.

(Kilde: Psykolog, Egil Launes.)